Hjemmeundervisning- det bortgjemte alternativet

Siden jeg stadig får spørsmål rundt mulighetene for hjemmeundervisning tenker jeg å kopiere en artikkel Aftenposten skrev i 2014 med samme navn som innleggets tittel.

I Norge er skole en frivillig sak. Vi har opplæringsplikt – ikke skoleplikt. Dermed har skolen ingen makt over foreldrene, slår professor Christian Bech fast. Han har forsket på hjemmeundervisning i 20 år, og kaller det en kulturelt betinget misforståelse når både skolen og foreldrene tror de må forholde seg til et krav om tilstedeværelse.

Fortsett å lese «Hjemmeundervisning- det bortgjemte alternativet»

Slutten er ikke poenget

 

Her kommer noen ord og inspirasjon fra Alan Watts som traff rett hjem.

Vår eksistens og det fysiske universet vi lever i er skapt ganske lekent. Det finnes tilsynelatende ingen nødvendighet for vår eksistens, det er ikke noe endestasjon verden skal rekke eller nå innen en gitt tidsfrist. Verden reiser ikke fra oss.

Vi kan best forstå verden gjennom musikken. Fordi musikk som kunstform er leken. Du jobber ikke på piano, du spiller piano. Hvorfor?

Fortsett å lese «Slutten er ikke poenget»

Granada en mi corazon!

 

Da er vi endelig på plass i Nicaragua. Turen over ble ganske mye lengre enn planlagt, og vi kom frem ca 8 timer etter planen. Det ble helt surrealistisk midt over Atlanteren når vi så på skjermen at vi fløy over Grønland og innså at vi befant oss midt mellom to verdener uten noen form for bakkekontakt. Ingenmannsland, langt over folk og fe uten noe som helst garanti for at den nye tilværelsen ville bli bedre enn den vi nettopp hadde forlatt med venner og familie som er glad i oss. Vi kjente et snev av panikk der over Grønland; hva har vi gjort egentlig? Vi lo nervøst og havnet i samtale med en amerikaner som heiet på oss da hun fikk høre om planene våre. Tommel opp, dette blir bra! Plutselig så vi at Ludvik inviterte en gutt til å sitte ved siden av seg på flyet. Barrieren hans var brutt og et nytt vennskap ble til midt over Atlanteren, lenge før ankomst. Vi var enige om at det var et godt tegn.

 

 

 

 

 

 

 

Vel fremme hoppet vi dagen etter rett inn på kjøkkenet til vår nye venn, Juan, og laget mat sammen men familien som om vi alltid hadde vært der og kjent de. Vennligheten er overveldende og villigheten til å hjelpe stor. Vi føler oss allerede godt ivaretatt selv om varmen er slående og uvant.

Å starte ut på gård kjente vi ble litt for voldsomt etter det vi nettopp hadde opplevet med oppbrudd fra familie og venner. Vi måtte ha tid til ungene og til oss selv for å samle tanker og følelser og ikke mist komme over jetlagen på 8 timers tidsforskjell. Etter en dag på gården i stekende sol og med telt som bolig bestemte vi oss for å pakke ryggsekken og vende snuten mot Granada noen dager. Granada er en gammel koloniby med flott arkitektur og historie. Det er som å vandre tilbake i tid når man rusler rundt i gatene her hvor hest og kjerre er transportmidlet som brukes mest.

Kommer tilbake med mer historie i morgen. Vi ble nettopp invitert på båttur på Lago Nicaragua nå i ettermiddag. En tur på innsjøen skader ikke. Vi slenger oss med.

 

To be continued..

Linda

Dørstokkmila er over

 

 

Da er siste kveld kommet, roen har senket seg og jeg sitter alene og tenker på alle de tunge avskjedene som har vært de siste to ukene. Torsdag var den verste dagen da vi begge sluttet i jobbene våre, overleverte nøklene til huset, alle tingene våre var solgt, barna sluttet på skolen og måtte ta farvel med gode venner på ubestemt tid. Klumpen i halsen satte godt den dagen og ble der siden.

De siste dagene har føltes som å stå på utsiden av et samfunn og titte inn uten å ha innbydelse til å delta. Det har vært som å stå i åpningen av et fly i fart, klar til å hoppe i fallskjerm uten noen gang å få klarsignal til å hoppe ut i lufta. Når forløsningen endelig skjer, og suspensen forsvinner kjenner du på spenningen du har gått rundt med i all denne forberedelsestiden. Endelig er det over, endelig kan vi avslutte den lange dørstokkmila og legge ut på vårt ukjente eventyr i morgen. Følelsen er en blanding av magisk og forvirrende. Akkurat slik det må være når du møter ditt livs største utfordring.

Hasta la vista Noruega

Linda

Vel overstått

 

Da var garasjesalget over, og for et salg det ble! Vi jobbet hele lørdag og søndag for å få alle skjeletter ut av skapet og system i rotet vårt. Jeg sa til Øyvind at i dag åpner vi butikk og restaurant, setter den i stand og stenger den med avsluttende vareopptelling på en og samme dag. Tenk hvis det ikke kommer noen og vi har gjort alt dette forgjeves? Jaja tenkte vi, må jo gjøre det ordentlig uansett så får vi tåle muligheten for flopp.

Fortsett å lese «Vel overstått»

Ferdigsnakket- ferdigfølt

 

Jeg leste en artikkel i et blad for en stund siden jeg har lyst å dele i hovedtrekk. Det handler mye om hva jeg ser rundt meg og opplever selv i ulike relasjoner. Følgende er 4 hjelpemidler til å komme seg ut av offerrollen hvis du kjenner på den noen gang.

  1. Gi slipp for din egen skyld

En psykolog, Mette Holm, snakker om viktigheten av å tilgi. Hun skriver at noe av det vanskeligste med å skulle tilgi noen, er nettopp utfordringen med å gi slipp.

Når vi er såret, får vi ofte høre at vi skal se sorgen og smerten i øynene og på den måten komme oss gjennom den. Men det kan være vanskelig å skille mellom når man er såret og jobber seg gjennom smerten, og når man har begynt å dyrke sorgen og klamrer seg til den negative opplevelsen uten å være klar over det selv.

Hvis du tilgir et annet menneske, gjør du ikke noe godt for den andre, men du gjør noe bra for deg selv, du setter deg selv fri.

Fortsett å lese «Ferdigsnakket- ferdigfølt»

WWOOF???

Bare 25 dager igjen før vi reiser😊 Det føles som vi konstant er på vei ut døra med en liste i bakhodet som minner deg på alt du muligens kan ha glemt. Vi gleder oss litt til å ha garasjesalg 19 mars slik at noen av de mange detaljene forsvinner.

I går fikk jeg mail fra vårt første hjem i Nicaragua, Rancho Canarias, rett utenfor Masaya. Det er en stor Ranch som drives av en spanjol fra Grand Canaria. Ranchen tar imot wwoofere som søker om opphold hos han. Så nå kan du spørre deg hva i huleste wwoofing egentlig er? ‘World Wide Opportunities on Organic Farms’ er det det er. Wwoofing gir mulighet for folk å oppleve en idealistisk livsstil, for eksempel ved å bo i en hytte ved foten av Mont Blanc, bruke tid på en ranch i Texas, eller bo i bushen i Australia, helt gratis!

Fortsett å lese «WWOOF???»

Det er ikke ekstra lommer på likskjorta…

Frihet er mat for sjelen. I denne prosessen av å kvitte oss med ting får vi spørsmål om hva som er så bra med å bli minimalist. Svaret vårt er frihetsfølelsen det gir. Da mener jeg ikke nødvendigvis at du skal selge alt og reise med kun håndbagasje som oss. Friheten vi snakker om her går mye dypere og kan være din følgesvenn inn i alle livets gjøremål. Det jeg tenker er følgende:

Hvordan ekstra ting fanger oss på 3 forskjellige -isk måter:

Fortsett å lese «Det er ikke ekstra lommer på likskjorta…»

Kun håndbagasje..

Shit pommes frites! Da har vi tatt en ganske så tøff avgjørelse om å reise med carry-on only. Dette blir virkelig en hardcore nomadereise ser det ut som. Ideen vår kom til live da vi leste om et par som i dag har reist verden rundt i seks år kun med håndbagasje i varme og kalde strøk. Er det mulig tenkte vi! Ja det er visstnok det. Igjen blir jeg ordentlig overrasket over hvor fastlåste mønstre vi har i hodet vårt. Hele veien har jeg tatt som en selvfølge at vi skal bære oss i hjel med kanskje både en og to bagasjer hver. Hvorfor i all verden skal vi orke det da hvis det finnes en enklere vei. Hvis det paret har klart seg i seks år må vel vi klare det også? Tenk bare på hvor mye lettere det blir å reise rundt. På ti minutter kan vi kaste sammen det lille vi har og reise videre. Du slipper å hente ut ekstra bagasje på flyplassen og heller springe ut i det fri og kaste deg inn i en buss, taxi eller andre transportmidler uten masse mas og tjas.

Fortsett å lese «Kun håndbagasje..»

Flink pike no more!

Så var det fortsettelsen på innlegget om zombier jeg lovet å skrive for lenge siden. I disse forberedelsesdager før avreise tenker jeg mye på hva slags liv vi går mot og hva vi ønsker å fylle den nye tilværelsen med. Følgende er en oppskrift til påminnelse for meg selv og andre som måtte føle seg truffet.

Hvordan unngå å bli en hverdagszombie:

Gi apen en banan!

Med apen mener jeg de bråkete stemmene som sitter oppe i hodet og maser og tjaser ukontrollert hele tiden både dag og natt. Gi apen en banan og få den til å sitte stille. Tem den, få kontroll over den og gi den oppgaver som gjør at den samarbeider med deg istedenfor at den henger i gardinene og lager bråk så du verken kan høre dine egentlige tanker eller kjenne etter hva du trenger eller føler. Et annet godt norsk ord på dette er vel tilstedeværelse.

Fortsett å lese «Flink pike no more!»